Ve de sorgløse i Sion og de trygge på Samarias berg, de fornemme blant de fremste av folkene, de som Israels hus kommer til!
Dra over til Kalne og se, gå derfra til det store Hamat, og stig ned til filisternes Gat! Er de bedre enn disse rikene, eller er området deres større enn deres eget?
Dere som jager den onde dagen bort og bringer voldens sete nær.
De som ligger på elfenbensleier og strekker seg på sine benker, og som spiser lam fra flokken og kalver fra gjøstallen.
De som traller til harpens klang og lik David tenker ut musikkinstrumenter for seg selv.
De som drikker vin av skåler og salver seg med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.
Derfor skal de nå gå i landflyktighet, fremst blant de bortførte, og det skal være slutt på festlaget til dem som ligger og sløver.
Herre Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, og hans borger hater jeg; jeg vil overgi byen og alt som fyller den.
Og om det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
Og når hans frende og han som skal brenne ham, løfter ham opp for å bære knoklene ut av huset, og sier til den som er innerst i huset: «Er det ennå noen hos deg?» og han svarer: «Ingen», da skal han si: «Hysj! For Herrens navn må ikke nevnes.»
For se, Herren befaler, og han slår det store huset i grus og det lille huset i revner.
Løper vel hester på klippen, eller pløyer man der med okser? For dere har vendt retten til gift og rettferdighetens frukt til malurt.
Dere som gleder dere over Lo-Dabar og sier: «Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss Karnajim?»
For se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke dere fra inngangen til Hamat helt til Araba-bekken.